Testing av kondis

Av og til får man noen snodige ideer. Fredagens snodige ide var å gå tur til Nubbevannet, nesten to år etter at jeg var der sist. Og gangen før det husker jeg ikke....
Men hvorfor det er så snodig, sier du? Fordi jeg er i ekstremt dårlig form.... Men - et sted må man jo begynne så det var bare å legge avgårde. Men må innrømme at pappa mer eller mindre måtte dytte meg ut døren, for egentlig hadde jeg litt mer lyst til å sitte i hagen og tilbe solgudene.... Så jeg dro avgårde, med bare kamera og ekstremt masse fuglekvitter som selskap.
Jeg kom meg opp tilslutt. Å si at det gikk fort ville være å lyge, men tempoet kommer vel etterhvert. Men lærte et par ting på veien:
1. Kondisen min er ekstremt dårlig.
2. Man hilser når man går på fjellet. På alle. Kan forstå det hvis man er på Finnmarksvidden og ikke har sett folk på dagesvis, men på byfjellene hvor man omtrent går i kø? Jaja, jeg er da høflig og hilser tilbake.
3. Antrekk er viktig. Fin-frue-antrekk er noe sånt som dette: fjellstøvler (til tross for grusvei mesteparten av veien), overtrekksbukse med bena trukket opp på knærne så man får solt leggene, rumpetaske og overtrekksjakken knytt rundt livet, hvit bluse med blondekrage og til slutt - strikkegenser, gjerne med perlebroderier. Jeg fikk mao bekreftet at jeg ikke er fin frue, for jeg gikk i joggesko, grønnbrun bukse og svart Rammstein t-skjorte med fleecejakke over. Er vel dessuten litt for ung for blondekrage og perlebroderte gensre.....
4. Kondisen min er ekstremt dårlig.
5. Gale joggere som kommer pesende forbi er oftest menn i alderen 45+. Mao den alderen hvor de finner på å få hjerteproblemer nettopp på løpetur oppover en bratt bakke...
6. Kondisen min er ekstremt dårlig.....
Gruet meg veldig til turen, men det gikk forholdsvis greit. Og håper det ikke blir like lenge til neste gang jeg tør. For når man først kommer opp er det ganske pent. Og senere i sommer blir det forhåpentligvis badetemperatur når jeg kommer til toppen....